Våler og Åsnes har svært mange landbrukseiendommer. Dette fra de store eiendommene på flere tusen dekar til de mindre på bare noen få dekar. Til sammen utgjør dette et mangfold som byr på store variasjoner i produksjon, bruksstuktur og bosetting. 

Med landbrukseiendom menes eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruks- eller skogproduksjon. Dette gjelder både bebygde og ubebygde eiendommer.

Om flere landbrukseiendommer, dvs flere enheter med ulike gards- og bruksnummer er på samme eierhånd regnes dette som en driftsenhet i landbruket.

Landbrukseiendommer og–arealer forvaltes primært gjennom
jordloven og konsesjonsloven

Omdisponering av jordbruksareal

Jordloven § 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord

Kommunen har delegert myndighet til å fatte vedtak om omdisponering. Det er et nasjonalt mål å redusere nedbyggingen av matjord, og kommunen må forholde seg til nasjonale føringer. Det er likevel et visst kommunalt handlingsrom innenfor lovverket.

Deling av landbrukseiendom

Kommunen er gitt delegert fullmakt til å avgjøre delingssaker.
I henhold til jordlovens §12 kan ikke deler av en landbrukseiendom avhendes uten at det er gitt tillatelse etter jordloven. Ved behandling av delingssøknader skal det legges vekt på om det skaper en tjenelig og variert bruksstruktur og om delingen skaper en driftsmessig god løsning. I tillegg kan kommunen legge avgjørende vekt på bosetting.

Våler og Åsnes kommuner har i 2014 vedtatt kommunale retningslinjer for behandling av saker etter jordloven (PDF, 469 kB) Her kan en lese mer om hvilke vurderinger som skal foretas og hvordan saker skal behandles.

Boplikt

Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter §4, første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år.  Dersom ny eier ikke kan bosette seg på eiendommen innen ett år, må vedkommende søke konsesjon.

Landbruksdirektoratet - om Boplikt

Les hva Statsforvalteren skriver

Forskrift om konsesjonsfrihet

Det er ellers slik at en i henhold til §11 kan sette de vilkår en finner påkrevet for å fremme de formål loven skal fremme. Det kan da stilles vilkår om boplikt for å innvilge konsesjon.

Driveplikt

Jordloven § 8 omfatter driveplikt på jordbruksareal
Eieren av jordbruksareal har plikt til å sørge for at jordbruksarealet drives. Det gjelder uansett størrelse på arealet.

Ved erverv av eiendom med jordbruksareal må ny eier innen ett år ta stilling til om vedkommende vil drive jorda selv eller leie bort. 
Driveplikta kan altså oppfylles ved å leie bort jorda. Det er da en forutsetning at leieavtalen er på minst 10 år om gangen uten mulighet for eieren til å si opp avtalen. Kopi av leieavtale skal sendes til kommunen.

Avtalen må føre til en driftsmessig god løsning og det er krav om at avtalen er skriftlig. Dersom kommunen finner at avtalen fører til en driftsmessig uheldig løsning kan saken følges opp som brudd på driveplikten.

Hvis det avdekkes at jordbruksareal ikke blir drevet, kan landbruksmyndighetene pålegge eieren å leie bort jorda for inntil 10 år, eller det kan gis pålegg om tilplanting av arealet. Det kan også pålegges andre tiltak av hensyn til kulturlandskapet.

Fritak fra driveplikt
Etter søknad kan det gis fritak for driveplikta. En slik vurdering vil måtte veies opp mot beliggenhet, størrelse og om det er behov for jorda som tilleggsareal for aktivt drevne eiendommer i området.

Landbruksdirektoratet - om Driveplikt

Konsesjonsbehandling
 

Landbruksdirektoratet - om konsesjon 

Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

Ved erverv av konsesjonspliktig eiendom plikter ny eier å søke konsesjon innen 4 uker etter at avtale om overdragelse er inngått, eller erververen fikk råderett over eiendommen. Dersom konsesjon ikke sendes inn innen fristen, kan kommunen pålegge søknad om konsesjon innen en gitt tidsfrist. Kommunen har sanksjonsmuligheter dersom konsesjonssøknad ikke leveres innen fastsatt frist.

Inntil konsesjonssaken er avgjort er det ikke lov å foreta hugst eller annet som kan forringe eiendommens verdi.

Priskontroll

Priskontroll er regulert i konsesjonsloven § 9 a

Det er forskriftfestet (M/1-2017) at dersom eiendom erverves til boligformål og prisen ikke overstiger 3,5 mill kroner, skal det ikke foretas priskontroll. Ved erverv av tilleggsareal skal det gjøres en prisvurdering uansett pris så sant kjøperen ikke skal bosette seg på eiendommen.

For rene skogteiger og utmarksarealer skal det altså ikke foretas noen priskontroll. Merk at dersom det finnes jordbruksareal på eiendommen, uansett størrelse, skal det foretas priskontroll. Satt på spissen er det nok med noen få kvadratmeter fulldyrket eller overflatedyrket areal for at kommunen plikter å vurdere den avtalte prisen.

Våler og Åsnes kommuner vedtok i 2014 kommunale retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven (PDF, 524 kB)