Våler kommuneskoger KF vurderer i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet å restaurere den tidligere grøftede myra, Tjernsmyra, nord for Spulsåstjernet. Myra ble systematisk grøftet på 1950-tallet for skogproduksjon. Grøftingen var ganske mislykket da det fortsatt i dag, 70 år etter, er lite trevegetasjon på myra. Myra er også så vidt bløt at det ikke er bæreevne for store maskiner og moderne skogsdrift.
På selve myra antar vi det i dag er lite ferdsel, men i østre del av myra er det etablert en sti fra innkjøringen til Spulsåsen steinbrudd ned til Spulsåstjernet. Her kan det være aktuelt å legge klopper og utbedre stien da vannstanden på myra må forventes å stige noe etter restaureringen. Tiltaket skal ikke påvirke vannstanden i Spulsåstjernet og heller ikke jordbruksarealene sør/vest for myra.
Området ligger nær Våler sentrum og det er aktuelt å tilrettelegge med informasjonstavler i området og langs stien. Statsforvalteren ønsker også å involvere skolene i området. Det kan være aktuelt å sette opp en fiksert fotostasjon på myra og etablere et system for å dokumentere hvordan myra hever og senker seg. Restaureringen vil bli gjennomført i regi av Statsforvalteren med bistand fra Statens naturoppsyn, uten noen kostnad for Våler kommune.
Våler kommuneskoger KF ønsker å få innspill fra befolkningen og brukere av området før det fattes vedtak om videre prosess. Vi ber om synspunkter og innspill innen 15.10.2024.
Tilbakemeldinger kan sendes daglig leder i kommuneskogen, Dag Kjetil Gjerdrum på epost: dkg@vis.kommune.no
Informasjon om myrrestaurering Hentet fra Statsforvalteren i Innlandet Myrrestaurering | Statsforvalteren i Innlandet
Restaurering av myr handler i all hovedsak om å gjenskape den naturlige vannbalansen. Myrene i Innlandet er som regel grøftet med tanke på skogproduksjon. I noen tilfeller er de grøftet med tanke på jordbruk. Restaureringsområdene som velges ut er områder som ikke har ført til produktiv skog, og som ikke er i drift som jordbruksarealer.
Det er tap av habitater som er den største trusselen mot biologisk mangfold i dag. I tillegg til å stoppe nye ødeleggelser, er naturrestaurering blitt en nødvendighet hvis vi ønsker å bremse tapet av norsk natur. Norge har internasjonale forpliktelser gjennom FN's bærekraftsmål og Naturavtalen 2022. Her har vi blant annet forpliktet oss til å å restaurere 30 % av forringet natur.
Hvorfor er myrrestaurering viktig?
Intakt natur gir oss det vi kaller for økosystemtjenester. Da snakker vi om at myr renser vann, demper flom, demper tørke, tar opp karbon, lagrer karbon, gir oss turopplevelser, molter, blåbær og tranebær, helt gratis. I tillegg er myra levested og hjem for mange planter og dyr, og er i seg selv en truet naturtype i visse former. Dette gjelder for eksempel naturtypen høgmyr. I Norge har vi også hele 57 forskjellige arter av torvmoser (med underarter), og mangler bare fire arter på å ha alle artene som er funnet i Europa!
Plan for restaurering av våtmark i Norge
Nåværende plan gjelder for perioden 2021-2025.
Planen tar opp endel forutsetninger for tiltakene. Blant annet skal de ikke komme i konflikt med jord- eller skogbruksinteresser, eller sentrale miljømål og gjeldende mål i jord- og skogbrukspolitikken. Tiltak skal selvsagt også være innenfor gjeldende lov- og regelverk, og heller ikke være i konflikt med andre viktige samfunnshensyn. Det er derfor lagt opp til bred grad av involvering, og stor grad av frivillighet i tiltakene.
Planen trekker frem tre likestilte mål med restaureringen:
- Reduserte klimagassutslipp
- Tilpasning til klimaendringene
- Bedring i økologisk tilstand
Hvordan restaurere myr?
Selve arbeidet utføres ved å lage små demninger av stedegen torv i grøftene. Demningene lages som regel med toppen 30-40 cm over bakken. Mellom demningene undergraves det gamle grøftefyllet tilbake ned i grøftene, i tillegg til at hogstavfall rundt grøftene legges nedi. Den eksisterende vegetasjonen tas vare på i størst mulig grad. Demningene dekkes også med stedegen vegetasjon. Som regel blir det plassert en demning per 20-40 cm fall i grøftene. Samtidig pleier vi å ha maksimalt 20-30 meter mellom hver demning.
Gravemaskinene som brukes er gjerne mellom 8-14 tonn, og har brede belter (80-100 cm) av stål. Noen ganger må de gå på stokkmatter for å få bedre bæring og hindre kjørespor. Bæreevnen er 0,2 kg per kvadratcentimeter. Som regel fraktes drivstoff inn til gravemaskina ved hjelp av en jernhest.
Restaurert myr.
Foto: Susanne Wien, Statsforvalteren