Kommunelokalet

De fleste i Våler har et forhold til kommunelokalet, eller ”Kommun”, som det heter på folkemunne. For bygda er anlegget et bindeledd mellom fortid, nåtid og fremtid. Dette var Vålers stolthet da det sto ferdig i 1910 og det er det fortsatt 110 år senere. Den gang som nå bidrar anlegget til å gi Vålbyen sitt særpreg.

Kirkested og handelssentrum

Men hvor mange vet at eiendommen der Kommunelokalet ligger heter Kirkenær? Eller at det var på denne eiendommen at Vålbyen fikk sin spede begynnelse? Kirkestedet og dermed bygdas tyngdepunkt ble flyttet hit i 1806. Videre ble Våler skilt ut fra Åsnes i 1854, som eget prestegjeld og egen kommune. Dette var en tid preget av store endringer, der blant annet byene mistet sitt monopol på å drive all handel. Fra 1857 var det ikke lenger krav om kongelig bevilgning for å drive landhandel, men fogdene rundt om kunne nå utstede handelsbrev for å drive handel på landsbygda. Derfor kjøpte Peder P. Ruud eiendommen Kirkenær i 1850-årene og startet landhandel her. Selv eide han gården Rud i Rudskrets og var en av bygdas ledende menn på denne tiden.  Omkring 1870 flyttet han hovedbygningen fra en av sine andre eiendommer, Olastuen Gjerdrum i Rudskrets, som ny hovedbygning på Kirkenær. Dette var en langstrakt, upanelt tømmerbygning i halvannen etasje og med saltak. Ved skjøte av 14. september 1875 ble eiendommen solgt til Våler kommune, som tok deler av hovedbygningen i bruk som kommunelokale. Resten av bygningen ble leid ut til Våler Spareforening, og siden til et par landhandlere. Da Våler Sparebank flyttet fra Øverby i 1890 fikk banken lokale i bygningens nordøstre rom. I dag disponeres bygningen av Kulturkontoret og av Kirkens ansatte.

I 1894 ble det oppført et eget kommunelokale nordøst for den gamle hovedbygningen. Også denne bygningen ble oppført i upanelt tømmer med saltak og en enkel veranda i sveitserstil foran inngangspartiet. Nordre del inneholdt en større forsamlingssal som aldri ble ferdig innredet og hvor det lå løse trelemmer oppunder taket, som et slags innertak. Søndre del inneholdt en formannskapssal med to vinduer mot tunet og hovedveien, foruten to mindre værelser bakenfor, et lite kjøkken og et gjennomgangsrom. Fra kjøkkenet gikk et piperør i metall gjennom det lille gjennomgangsrommet og til hovedpipeløpet i salen. Ettersom piperøret var utett fikk det lille gjennomgangs rommet tilnavnet ”Røkeværelset”. 

årene som fulgte kom kommunelokalet på Kirkenær til å spille en viktig rolle i bygdas kulturliv. Her hadde det lokale amatørteaterlaget sine forestillinger og tunet ble raskt den naturlige arenaen hvor det ble arrangert dyrskue. Dyrskuet spilte en viktig rolle for bedringen av husdyrholdet i og med at de beste dyrene ble premiert. Det første skuet i bygda ble avholdt på gården Våle i 1862 og vakte stor interesse, der det om folk langveisfra for å se de 300 kuene som ble stilt ut. Over 1000 mennesker møtte frem fra hele distriktet og interessen for dyrskue holdt seg et stykke inn på 1900-tallet. En annen viktig begivenhet som fant sted på tunet foran kommunelokalet var den store folkefesten 7. juni 1906, som markerte års dagen for Stortingets beslutning om å erklære unionen med Sverige for oppløst. Dette ble en folkefest bygda ikke har sett maken til verken før eller senere.