Fredede kulturminner

Tater-Millas hus 

Tater-Milla, Jenny Emilie Pettersen levde fra 1886 til 1976 og var datter av den legendariske «taterkongen» Stor-Johan. På sine eldre dager ble hun også selv en samlende skikkelse blant taterne (også kalt de reisende eller romanifolket). Hun opptrådte ofte i media, og ble landskjent takket være Dagfinn Grønosets bok Tater-Milla. Stor-Johans datter fra 1974. Her forteller hun levende fra sine mer enn femti år på norske veier. 

Eiendommen

Huset er bygd ca. 1940, og omtales som Mobakk-stua i Grønosets bok. Etter Millas død ble huset solgt. Det har en periode vært benyttet som fritidsbolig, og ble noe ombygd etter en brann. I 2005 ble huset kjøpt for Riksantikvarens regning. Eiendommen tilhører Våler kommune og ble fredet i 2023. 

Taternes kulturminner 

Taterne har på lik linje med kvenene, skogfinnene, jødene og romfolket (sigøynerne) status som nasjonal minoritet i Norge. Med nasjonale minoriteter menes etniske, religiøse eller språklige minoriteter som har hatt tilknytning til landet i minst hundre år. Bevaring og synliggjøring av disse gruppenes kulturminner har høy prioritet hos de nasjonale vernemyndighetene. 

På grunn av taternes omreisende livsform, der de færreste var bofaste før på 1950-60-tallet, finnes det få faste kulturminner etter dem. Det er heller ikke noen bestemte bygningstyper eller anlegg som er spesielle for gruppa, utover at taterne vanligvis skaffet seg små eiendommer med enkle boliger da de ble bofaste. I så måte er Millas hus et karakteristisk eksempel. 

Kontakt
Vil du vite mer om huset og dets historie, eller bestille omvisning, ta kontakt Nora Pettersen på telefon 45 24 83 81. 
Det skjer også veldig mange aktiviteter og arrangementer ved og i huset. Les mer om dette på deres Facebook side her. 

Kirkelund

Småbruket Kirkelund markerer inngangen til Vålbyen fra sør der den ligger tett opptil og orientert mot hovedveien Vålgutua gjennom tettstedet. Tunet er enkelt opparbeidet og avgrenset av bygningenes plassering. Hovedbygningen som ble flyttet hit i 1869, er en laftet, halvannen etasjes sekslaftstue på gråsteinsmur. Huset har stue og kjøkken i sør og to kammers i nord. Stua har i dag tre inngangdører samt en utvendig trapp i nordre gavl.

Stua har flere sveitserstiltrekk som store takutlegg og profilerte sperrer. Mest fremtredende er stilen likevel i den representative verandaen som utgjør inngangspartiet mot gata. Elementene er typiske for sveitserstilen slik den kom til uttryk i dette området på slutten av forrige århundre. Fjøset som også er fra før 1885, er tømret, upanelt og har steintak over et tidligere stikktak. Taket har store utlegg av sveitserstiltype, og dør og vindusinnramminger i "bonde-empire". Innredningen består av tre kubåser, en mindre bås og en binge, samt en bevart peis. Låve og vedskåle fra 1930 er i bindingsverk; de to første i halvannen etasje og vedskålen i en etasje. Låven er dekket med bølgeblikk, mens bua har teglstenstak. Utedoen fra 1966 er en en-seter i panelt reisverk.

Eiendommen ble kjøpt i 1978 av Våler kommune av tidligere eiere Karl og Einar Kirkelund. Siste eier hadde bruksrett til eiendommen inntil sin død i 1992. Eiendommen ble fredet...?

Vil du vite mer om huset og dets historie, ta kontakt med Kirkelunds venner ved Asgeir Rustad, telefon 95 05 22 70.